En analyse fra Forsvarets forskningsinstitutt peker på vesentlige mangler som må utbedres i det norske Forsvaret. I dag legges Forsvarsanalysen 2024 fram i Deichmansalen i Oslo.
Konsekvensene av Russlands angrep på Ukraina og rivaliseringen mellom USA og Kina i Stillehavet vil få stor innvirkning på Forsvaret de kommende årene. Dessuten vil Sverige og Finlands inntreden i Nato forandre det militærstrategiske bildet i Norden.
Krigen i Ukraina har økt trusselen fra sammensatte virkemidler, begrensede angrep og kjernevåpen. FFI har sett på ulike scenarioer, og analysert hva som må til for å løse Forsvarets oppgaver i krise og krig.
Forskerne kommer med fire overordnede råd:
- Forsvaret bør rette større oppmerksomhet mot evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler, ikke minst gjennom overvåking og beredskap. Dette gjelder både på kort og lang sikt.
- Forsvaret bør utvikle et realistisk konsept for høyintensiv strid mot russiske styrker i nord. Dette bør gjøres i tett samarbeid med Sverige og Finland, i rammen av Nato.
- Forsvaret bør som minimum utvikle evne til nektelse i høyintensiv strid på norsk territorium på kort og lang sikt. Nektelse vil si å evne til å nekte en fiende å operere fritt. Alliert støtte er sentralt i et slikt nektelseskonsept, men vi må skaffe oss et minimum av nasjonal egenevne.
– For å få en slik nasjonal egenevne trenger vi mer ammunisjon, langtrekkende ild, økt evne til å finne mål og et bedre system for kommando og kontroll, sier forskningssjef Sigurd Glærum. - Forsvaret bør utforske hvordan ny teknologi kan redusere klimagassutslipp – i først omgang i forbindelse med øving, trening og overvåking, på lengre sikt i forbindelse med ny maritim overflatestruktur.
Forsvaret bør utdanne flere offiserer
Analysen viser at Forsvaret ikke har ressurser til å løse alle oppgavene de har fått. De viktigste svakhetene finnes innenfor følgende områder:
- Luftvern, inkludert anti-drone
- Evne til antiubåtkrigføring
- Sikker kommunikasjon
- Langtrekkende ild mot landmål
- Militær personell med nok erfaring
– Den pågående aldersbølgen gjør at Forsvaret framover ikke vil ha mange nok offiserer tilgjengelig for å dekke sine behov, sier forskningsleder Kari Røren Strand ved FFI.
Forskerne foreslår å øke kapasiteten på offisersutdanningen så raskt som mulig, og hente tilbake ansatte som har sluttet.
– Flere bør få mulighet til å fortsette etter 60 års aldersgrense. Re-rekruttering må settes i system, der relevant kompetanse fra sivil sektor anerkjennes, sier Strand.
Teknologiske muligheter
Rapporten ser også på muligheter innenfor teknologi. Blant annet anbefaler FFI at Forsvaret vurderer å utvikle eller anskaffe enklere missiler for å øke utholdenheten i kamp. Arbeidet med å bruke kunstig intelligens i støttevirksomheten bør styrkes. Rapporten anbefaler også mer internasjonalt samarbeid om rombasert overvåking og situasjonsforståelse.
Les også: Krig mellom Russland og NATO om Ukraina blir stadig meir uunngåeleg
