I saken mot Julian Assange er det ytringsfrihet og pressefrihet som står på spill skriver Rune Ottosen, professor emeritus og leder av varslerutvalget i Norsk PEN.
Den 7. september starter neste runde i rettssaken mot Julian Assange. Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010.
Det er slående hvor lite oppmerksomheten rettssaken har fått i offentligheten. Det er underlig, fordi det er et dystert bakteppe i denne saken. Det er grunnleggende rettigheter til presse- og ytringsfrihet som står på spill.
Les også: WikiLeaks-redaktør Kristinn Hrafnsson: – Assange er i livsfare!
Rettighetene til Assange har blitt krenket på en rekke måter siden han i 2012 fikk asyl i Ecuadors ambassade. I tillegg har koronaepidemien bidratt til ytterligere isolasjon under allerede tunge vilkår i Belmarsh fengsel. Assange har siden den forrige rettsrunden vært uten mulighet til normal kommunikasjon med sine advokater.
En dom mot Julian Assange vil skape en farlig presedens
Flere leger, samt FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, har konkludert med at Assange har blitt utsatt for psykisk tortur. Vi som var til stede under rettshøringene for seks måneder siden, kunne se at han var i dårlig forfatning og ble hindret i kommunikasjon med sine advokater.
Norsk PEN leverte i juni 2019 sammen med presseorganisasjonene en protest mot en mulig utlevering til USA til den britiske ambassaden.
På rettssakens første dag vil Norsk PEN levere en ny protest til den britiske ambassaden. Det vil skape alvorlig presedens dersom en australsk statsborger kan utleveres til USA og en mulig dom etter Espionage act, til en lang fengselsstraff for publisistisk virksomhet.
Det er fortsatt dette som er sakens kjerne, på tross av at det amerikanske Justisdepartementet 24. juni utvidet tiltalen mot Assange.
Det er ingen prinsipielle, nye punkter i tiltalen utover de 18 punktene som lå i den opprinnelige tiltalen. Men detaljene i den utvidede tiltalen viser at en eventuell dom mot Julian Assange vil skape en farlig presedens.
Et av de nye punktene i tiltalen omfatter en konferanse i Malaysia der han oppfordret hackere til å avdekke krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene. En australsk statsborger risikerer altså lang fengselsstraff i USA blant annet for noe han har sagt på en konferanse i et tredje land.
Det er slående hvor lite oppmerksomheten rettsaken har fått i offentligheten.
Det er i seg selv en tvilsom rettspraksis at motparten underveis i saken kommer med en utvidet tiltale med nye, omfattende dokumenter som advokatene til Assange nå må gjennomgå.
Norsk PEN mener at den pågående kampen mot utlevering av Julian Assange fra Storbritannia til USA må sees i sammenheng med en pågående kamp mot press på ytringsfriheten i global målestokk.
FNs spesialrapportør for tortur har anklaget svenske domstoler for å ha konspirert med britisk rettsvesen for å holde overgrepsanklagen mot Assange gående i ni år hos svensk påtalemyndighet uten at det ble reist tiltale. Saken ble endelig henlagt i fjor høst.
Verken svenske eller norske medier har fanget opp det viktige nyhetspoenget at Nils Melzer som FN-representant i sterke ordelag anklager svenske myndigheter for å ha fabrikkert bevis i saken mot Assange.
Under oppholdet i den ecuadorianske ambassaden ble Assange kontinuerlig overvåket av CIA. Hele døgnet, i alle rom, også på toalettet. Dette vet vi takket være en varsler i det spanske firmaet som hadde ansvaret for sikkerheten i ambassaden.
Blant de oppgavene amerikansk etterretning ønsket hjelp til var å innhente DNA fra Assange to små barn under deres besøk i ambassaden. Forsvarerne gjorde i forrige rettsrunde i sin prosedyre et poeng av at denne overvåkningen umuliggjorde trygg kommunikasjon mellom Assange og hans advokater.
FNs spesialrapportør for tortur har konkludert med at Assange har blitt utsatt for psykisk tortur.
Denne krenkingen av Assanges menneskerettigheter er «obstruction of justice», og i seg selv en grunn til at hele saken burde vært avvist.
Det underlige er at ikke flere ser den selvsensurerende effekten ved at president Trump har klarlagt at First Amendment (ytringsfrihet) ikke skal gjelde utenfor USAs grenser. Kan lovens lange arm for fremtiden strekke seg fra USAs spesialdomstoler og ramme kritiske journalister over hele verden som avdekker overgrep begått av USA?
Det er ti år siden Wikileaks ble verdenskjent da videoen «Collateral Murder» dokumenterer at amerikanske helikopterpiloter dreper sivile, inkludert to Reuter-journalister. Det er ikke tilfeldig at Reportere uten grenser advarer mot konsekvensen av en dom mot Assange.
Det er grunnleggende rettigheter til presse- og ytringsfrihet som står på spill.
Mye tyder på at dersom USA lykkes med å få Assange utlevert og dømt vil det settes i gang nye rettsprosesser mot andre som har bidratt til publisering av graderte dokumenter. Hvor fristende vil det etter dette være å gå løs på graveprosjekter som avdekker krigens sanne ansikt?
Les også: Historien om Assange: Reisa frå varslar til eksil
I den senere tid er det publisert omfattende opprop fra juridiske organisasjoner og jurister over hele verden som advarer mot journalisters rettssikkerhet dersom han blir utlevert og dømt.
Hvem blir den neste?
Denne kronikken ble først publisert på NRK Ytring.
