Mobiltelefonar skal bli meir miljøvennlege og tole meir


No kjem mange krav til sirkulær og berekraftig design for mobiltelefonar og nettbrett. Mellom anna skal mobiltelefonar tole å falle i bakken fleire gonger utan å bli øydelagde.

– Målet med dei nye krava er at mobilane og nettbretta våre skal få lengre levetid og bli lettare å reparere. I dag blir vi ofte tvinga til å kjøpe ny telefon viss ein liten del blir øydelagd, noko som får stor negativ påverking på klima og miljø. Dei komande krava frå EU er eit viktig steg i retning av ein meir sirkulær økonomi på dette feltet, seier Anne-Marie Vikla, avdelingsdirektør i miljøgift- og tilsynsavdelinga i Miljødirektoratet.

EU er no samde om krav for mobiltelefonar og nettbrett som skal:

  • gjere produkta meir energieffektive og haldbare slik at energibruken og den totale klima- og miljøbelastninga blir minimert
  • gjere at forbrukarar enkelt kan reparere, oppgradere og halde ved like produkta, slik at dei får lengre levetid og avfallsmengdene reduserast
  • gjere at produkta kan brukast om igjen og materialattvinnast slik at ressursane i produktet blir utnytta lengst mogleg og om igjen

Krava vil gjelde for mobiltelefonar og nettbrett som blir sette på marknaden frå 20. juni 2025.

Ei rekkje nye krav blir stilte til mobiltelefonar og nettbrett for å fremje sirkulær økonomi

Produsentar og importørar får mellom anna informasjonskrav om å:

  • informere om minimum batterilevetid
  • informere om kor mykje av produktet som er mogleg å bruke om igjen eller materialattvinne og kor mykje av produktet som er materialattvunne
  • ha brukarmanualar tilgjengelege på ei open nettside

Produktkrav blir også gjeldande for produsentar og importørar, mellom anna:

  • tilgang på reservedelar, som batteri, og maksimal leveringstid for reservedelar
  • tilgang til informasjon om reparasjon, vedlikehald og pris på reservedelar
  • moglegheiter for demontering ved byte av delar, inkludert batteribyte
  • tålegrense for utilsikta fall (45 gonger), tålegrense for støv og vassprut og batterilevetid
  • informasjon for demontering for materialgjenvinning

Faktaboks: Kor lenge lev mobilen min i dag?

  • Nordmenn bruker i gjennomsnitt ein mobiltelefon i 3-4 år.
  • I Noreg vart det i 2020 selt 1,6 millionar mobiltelefonar og 514 000 nettbrett. I EU vart det i same periode selt om lag 150 millionar mobiltelefonar og nesten 24 millionar nettbrett.

Fleire produkt skal bli berekraftige

Eit viktig tiltak for å sikre meir sirkulære og berekraftige produkt er Europakommisjonens forslag til ny økodesignforordning, som vil erstatte dagens økodesigndirektiv.

– Økodesignforordninga blir ei viktig ramme i åra framover. Den vil gjere det mogleg å stille strengare krav til at produkt skal vere miljømessig berekraftige og vere designa for ein sirkulær økonomi. På sikt vil dette kunne gjelde veldig mange produkt. Fleire produkt skal kunne brukast lenger, blir reparerte enklare, brukast igjen og materialattvinnast, seier Anne-Marie Vikla i Miljødirektoratet.

Vil gjelde frå sommaren 2025

EU har vedteke krav til økodesign for smarttelefonar, mobiltelefonar som ikkje er smarttelefonar, trådlause telefonar og nettbrett under økodesigndirektivet. Viss regelverket blir vurdert som EØS-relevant, blir krava også gjeldande i Noreg.

Krava vil gjelde for mobiltelefonar og nettbrett som blir produserte frå 20. juni 2025.

Samtidig med dei nye økodesignkrava har EU også kome med nye energimerkekrav til mobiltelefonar og nettbrett.

Faktaboks: Økodesigndirektivet

Økodesigndirektivet er saman med energimerkeforordninga verkemiddel for å redusere energirelaterte produkt si energibruk og miljøbelastning i heile livssyklusen deira, og gi forbrukaren høve til å velje dei mest energi- og ressurseffektive produkta på marknaden.

Faktaboks: Økodesignforordninga

Økodesign og berekraftskrav under forslag til ny økodesignforordning frå EU kan knytast til:

  • Haldbarheit
  • Pålitelegheit
  • Ombrukbarheit
  • Moglegheit for oppgradering
  • Reparerbarheit
  • Moglegheit for vedlikehald og istandsetjing
  • Innhald av stoff som gir grunn til bekymring
  • Energiforbruk eller energieffektivitet
  • Ressursforbruk eller ressurseffektivitet
  • Innhald av materialattvunnen råvare
  • Moglegheit for refabrikkering og materialgjenvinning
  • Moglegheit for materialutnytting
  • Klima- og miljøfotavtrykk
  • Forventa avfallsgenerering