Jeg har i svært lang tid vært på reise i utlandet. Ikke bare for moro
skyld, men primært for å rette oppmerksomhet rundt noen av Norges mange menneskerettsbrudd. Og de er det mange av.
Her følger en kort, men langt fra fullstendig oversikt over noen av de erfaringer jeg har knyttet til meg på turene til utlandet:
1. Jeg har nylig vært i Sør Korea, Ecuador og Colombia og blitt fortalt hvordan norske myndigheter har bidratt til menneskehandel gjennom å stjele barn fra fattige familier under dekke av å være legal adopsjon.Sterke var historiene jeg ble fortalt i Seoul, hovedstaden i Sør Korea. Der ble jeg fortalt at kvinner ble tvunget til å føde med keisersnitt og da de våknet fra narkosen ble kvinnene fortalt at barna var døde, men sannheten var at de ble sendt til rike land i Europa, herunder Norge. To av de adopterte jeg møtte i Seoul, visste ikke hvor gamle de var og var også erklært for å være døde i Sør Korea, mens de ble adoptert til land i Skandinavia. Dette er menneskehandel som Norges myndigheter har vært klar over eksisterte, helt siden 70- og 80- tallet.Men, det er ikke bare fra utlandet at Norge har bedrevet med menneskehandel. Norge er de siste årene dømt i flere saker i EMD som er knyttet til adopsjon. Den kjente Lobben- saken der Norge ble dømt i storkammeret i EMD, viser at ekstremt grove menneskerettsbrudd knyttet til adopsjon systematisk har skjedd i Norge også.Men, selv snart fire år etter den knusende dommen mot Norge, har norske myndigheter gjort intet for å forsøke å reparere de bruddene som Norge er dømt for. Med andre ord fortsetter Norge å krenke de samme menneskerettene som storkammeret dømte dem for. Disse forholdene vil bli adressert til statsråd Kjersti Toppe, som den konstitusjonelt ansvarlige, i ulike bolker.
2. Jeg har nylig vært i India i forbindelse med spillefilmen, Mrs Chaterjee vs Norway, hvor jeg under seminaret dagen etter premieren på filmen, hvor også en rekke indiske toppolitikere deltok, fortalte at norske myndigheter gjør absolutt ingenting for å rydde opp i de mange krenkelsene som Norge allerede er dømt for i EMD.Men det gjelder ikke bare når staten får dommer mot seg i EMD. Også avgjørelsen i Høyesterett i Fosen- saken, gir staten en lang marsj i å reparere krenkelsene som Norge der ble dømt for.
3. Jeg har nylig vært i Tyrkia med kjente menneskeretts-aktivister, unge som eldre, som blir fengslet og forsøkt kneblet fordi de tør å heve stemmen i forhold til Norges graverende menneskerettsbrudd. I Tyrkia fikk de samme menneskeretts-aktivistene rikelig med tid til å fortelle hvordan de blir trakassert, forfulgt og fengslet av norske myndigheter.
4. Jeg har nylig vært på Bahamas og sett hvordan norske myndigheter har brukt fiktive selskapskonstruksjoner til støtte for inngrep av norske myndigheter jeg selv har vært utsatt for. Der fikk jeg også se hvordan alle spor knyttet til Scandinavian Star brannen- mordbrannen som tok 159 menneskeliv- fører mot Bahamas. Men, selvsagt var det lettere for norske myndigheter å peke ut en 37- år gammel dansk trailersjåfør, enn bakmennene bak eierstrukturene i skatteparadiset Bahamas.Dramaserien «Exit, sesong 3 har nylig gått på NRK. En fiksjon skremmende lik virkeligheten, med den norske staten som tilrettelegger for pengeflukten til skatteparadisene.Sagt med andre ord: Staten tillater at utenlandske aktører raserer norsk natur og lar store pengesummer flytte ut av Norge og inn i diverse skatteparadis.Svenske «Adam», sier blant annet dette i serien:“Det er umulig å få rede på hvem som faktisk eier faenskapet.»
Og han har rett! Den fallerte banken Credit Suisse, som sluset sine penger til nettopp skatteparadiset Bahamas, var deleier i Fosen Vind DA gjennom selskapet CSEIP, som igjen er eid av tyske forsikringsselskap og pensjonsfond, og et finsk pensjonsfond. Og hvem var blant de større eierne av Credit Suisse? Jo, det norske oljefondet som ledes av skatteparadis-ekspert, Nicolai Tangen. For øvrig har de en eksklusiv butikk i Nassau som de bare kaller «Little Switzerland».
5. Apropos Sveits: Da jeg var i Zurich i september, ble jeg tipset om at krigsseilernes fond, var gjemt unna i sveitsiske banker. En påstand som fortjener å bli undersøkt nærmere.I Sveits møtte jeg for øvrig også den tidligere presidenten i EFTA- domstolen, Carl Baudenbacher. Han er ikke nådig i sin kritikk av Norge, både hva gjelder NAV- skandalen og Norges manglende etterlevelser av dommer de får mot seg i EFTA- domstolen.
6. Jeg har nylig vært i USA for å debattere med amerikanske myndigheter hvordan Jeffrey Epstein forsøkte å hvitvaske sin menneskehandel-aktivitet gjennom sitt imponerende store norske nettverk.For ikke å snakke om det norske oljefondet som har eierandeler i JP- Morgan Chase, banken som nå er under etterforskning i USA for å ha samarbeidet med nettopp Epstein.
7. Jeg har nylig vært i Haag i Nederland, der den internasjonale krigsforbryterdomstolen ligger. Der fortalte jeg litt mer om bakgrunnen for mitt engasjement rundt Libya- krigen. Det er en krigs-skandale av dimensjoner at lille Norge, i 2011, reiste ned til Libya og slapp 588 bomber over deres territorium og det uten at noen stilles til ansvar for krigshandlingene.
8. Videre har jeg fortalt om hvordan norske myndigheter, i stedet for å rydde opp i det som var en gigantisk forurensings-skandale på Forus i Stavanger, gjør hva de kan for å ødelegge familien som uforskyldt fikk liv ødelagt som følge av forurensings-skandalen. Norge som liker å portretter seg som en miljønasjon, er for øvrig dobbelt-moralisme i verdensklasse.I Sør Amerika har jeg møtt aktivister som mener at Hydro, med sin virksomhet i regionen Parà nord i Brasil, hvis hovedaksjonær er den norske stat med ca 35 5 av aksjene, forurenser luften med kull, samt forurenser drikkevann og elver. Bare spør urfolkslederen, Dona Maria do Socorro.Drar du sørover i det chilenske innlandet vil du se at står det «krig mot Norge». på et busskur. Også her kjemper urfolk mot norsk vannkraft – med støtte fra Fosen-samene. Deler av Chiles største urfolksgruppe, Mapuche-folket, krever at Statkraft stenger vannkraftverket ved Pilmaiquén-elven sør i landet.
9. Barnearbeid= slavearbeid.Norges oljefond har investert i en rekke selskaper internasjonalt som de vet benytter seg av barnearbeid. Også dette ignorerer norske myndigheter, og med det legitimerer for barnearbeid som er slavearbeid.
10. Listen er lang. Mye lengre enn det jeg oppsummerer her. Og hver enkelt statsråd vil fremover bli konfrontert med krenkelsene som foregår nasjonalt og internasjnoalt.
Så er spørsmålet:
Hva vil jeg oppnå med dette? Måten Norge- med viten og vilje- ignorerer sine menneskerettsforpliktelser på, skal vi på ingen måte sitte stille å se på.
Fremover kommer jeg derfor til å redegjøre for de ovennevnte forhold til de ansvarlige statsråder gjennom ulike bolker i nummerte rekkefølge. Når alt er på plass vil det hele blir grunnlaget for en bok som vil gi det internasjonale samfunnet det sanne bildet av Norge som en nasjon som har forgrepet seg mot menneskerettene gjennom generasjoner, uten å ta et oppgjør med det.
Ved å gjøre overgrepene mer transparente- både nasjonalt og internasjonalt- vil det i fremtiden bli langt vanskeligere for norske myndigheter å feie det hele under det berømte teppet.
Så gjenstår det å se om det er vilje blant de som i dag besitter den konstitusjonelle makt, til å rydde opp. Alternativet blir verre, ved at en «hel verden» vil forstå at Norge langt fra er det «menneskerettslandet» som vi liker å portrettere oss som. Da holder det neppe med vakre fjorder og fjell for å kompensere.
Bergen, den 9.5.23
Marius Reikerås
