Dette var Oslos mest lønnsomme fotoboks i 2019


Noreg fekk den første fotoboksen i 1988, og sidan den gang har dei formeira seg og bidrege med hundrevis av millionar til statskassen. Bøtene er kanskje ikkje det verste, men det er ordninga med prikkbelastning som vart innført for eit tiår sidan.

Mindre overskridingar gjev to prikkar, medan dei litt meir alvorlege gjev tre. Grove overskridingar kan medføre tap av førarretten, og det vert ikkje gjeve prikkar for slike tilfeller.

Den mest aktive fotoboksen står på Sørkedalsvegen. Den har ei driftstid på 1 691 timar. Minst aktiv er fotoboksen i Nydalen vest, med berre 88 timar driftstid for heile året. Derimot vart det skrive ut 47 førelegg i løpet av dei 88 timane og bøter i alt 126 400 kroner.

Den mest lønnsomme står i Granfosstunnelen og henta inn 3 123 kroner per time i løpet av dei timane den var i drift. Totalt 4,08 millionar kroner.

Sjå tabell frå utrykningspolitiet:

Tal førarkortbeslag inngår i talet for anmeldelsar. Andre forhold som anmeldelse er bl.a. tap av førarrett pga. 8 eller fleire prikkar, køyring med ugyldig førarkort, stjålne kjøretøy, stjålne/falske skilt, og dei som ikkje vedtek tilbod om forenkla førelegg. Grafikk: Utrykningspolitiet/Grafen.

Topplista

Anmeldelser: Operatunnelen vest (59 stk)

Forenkla førelegg: Vålerengtunnelen sør (750 stk)

Førarkortbeslag: Lørentunnelen vest (33 stk)

Bot: Granfosstunnelen (4 079 000 kr)

Kontrollerte: Operatunnelen aust (1 822 948 stk)

Driftstimar: Sørkedalsvegen (1 691 timar)

Bøter per time driftstid: Vålerengtunnelen (11 029 kr / 214 timar)

Einingsleiar i utrykningspolitiet sitt ATK-senter, Vivi-Ann Haukås, seier til Grafen at politiet og vegvesenet har ein felles målsetnad og samarbeider om å redusera tal trafikkulukker med hardt skadde og drepte.

Haukås meiner at automatisk trafikkontroll (ATK) er eitt av tiltaka som oppfyller null-visjonen om ingen skadde eller drepte i trafikken, og gjer samtidig vegane trygge for alle trafikantar.

– Slutt på «kvittering» ved høg fart

I dei gamle fotoboksane fekk sjåførar ofte ein kraftig blink ved høg fart. No er det ikkje nødvendigvis slik lenger. Trafikkordinator Ola Akselberg i Hordaland politidistrikt har tidlegare sagt til Grafen at lyset på fotoboksane er forandra dei siste åra:

– Etterkvart som fotoboksane vert oppgradert går dei over frå blits til infraraudt lys. Det betyr at du må sjå på fotoboksen om du skal få med deg at du er «blinka», sa Akselberg.