Aktivistorganisasjonen «Nei til EU» hevdar i eit blogginnlegg at forslaget om meldeplikt er eit «dolkestøt mot lokaldemokratiet». Slik er det ikkje. Meldeplikta vernar tvert i mot bedrifter mot diskriminering.

I innlegget skriv organisasjonen at forslaget betyr at «kommunale organ får forbod mot å vedta nye reguleringar før overvakingsorganet ESA gjev grønt lys» og vidare at «ESA finles først forslaget for å sjå om det er i tråd med vilkåra i Tenestedirektivet, og gjev beskjed om kva som må strykast eller endrast».

Vidare listar organisasjonen opp nokre dømer som skal «sannsynleggjere konsekvensar»:

  • Et bystyre ser at småbutikkene forsvinner. Derfor vil det innføre en reguleringsbestemmelse som begrenser antallet og størrelsen på nye kjøpesentre. ESA setter foten ned fordi dette er en ulovlig «kvantitativ begrensning» etter Tjenestedirektivets § 15.2 a.
  • Kommunen vil stille strengere bemanningskrav til private omsorgstjenester for å sikre kvaliteten på tjenesten og bedre arbeidsforholdene for de ansatte. ESA kan komme til å avvise regelverket som diskriminerende overfor konkurrenter som mener de kan levere samme tjeneste med færre ansatte.
  • Hvis kommunen vil kreve at tjenesteytere stiller økonomisk garanti eller tegner forsikring hos et norskbasert selskap, vil ESA vise til at dette er forbudt etter Tjenesteloven § 9 f.
  • Kommunen vil verne dyrkbar mark i et pressområde mot videre utbygging. Vedtaket kan bli blokkert fordi ESA mener dette er en «territoriell begrensning» som ikke faller inn under unntak for allmenne hensyn (som beskyttelse av miljøet).
  • En kommune vil pålegge strømleverandører maksimumspriser for strøm levert til innbyggere med dårlig råd. Dette kan ESA vurdere som et ubegrunnet krav overfor strømselskapene, som ikke skal pålegges minimums- eller maksimumspriser (Tjenestedirektivet § 15.2 g).
  • Tidligere erfaringer med konkurser og skatteunndragelser gjør at kommunen vil kreve at selskapsformer som NUF eller KS (kommandittselskap) skal utelukkes ved utlysning av kommunale kontrakter. ESA vil si nei og vise til at Tjenestedirektivet anser krav om bestemte selskapsformer for å være en forskjellsbehandling.
  • Krav om at tjenesteleverandører i forbindelse med f.eks. skolereinhold på kveldstid også skal gå en låse- og inspeksjonsrunde, vil trolig bli avvist av ESA fordi det ikke skal stilles krav til en tjenesteyter om også å yte andre tjenester (jf. Tjenestedirektivet 15.2 h).

Nei til EU held fram med at «Også i dag er det sånn at ESA kan krevje at politiske myndigheiter og forvaltningsorgan gjer om tidlegare vedtak som påstås å vera i strid med EØS-regelverket», og at «det ikkje skjer så ofte, og då gjerne på bakgrunn av innlevert klage til ESA».

Grafen meiner direktivet er svært bra, og at meldeplikta ikkje kan komma fort nok. Nedanfor kan du lesa utdrag frå artikkel 15 i direktivet, og kva krav som skal evaluerast. Artikkelen set føringar slik at kommunar og anna offentleg sektor ikkje kan setja diskriminerande krav:

a) kvantitative eller territoriale begrænsninger, navnlig i form af begrænsninger fastsat på grundlag af befolkningstallet eller af hensyn til en geografisk minimumsafstand mellem tjenesteyderne

b) krav om, at tjenesteyderen skal have en bestemt retlig form

c) krav vedrørende besiddelsen af et selskabs kapital

d) krav – bortset fra kravene vedrørende spørgsmål omfattet af direktiv 2005/36/EF eller kravene i andre fællesskabsinstrumenter – der forbeholder bestemte tjenesteydere adgangen til den pågældende servicevirksomhed på grund af virksomhedens særlige karakter

e) forbud mod at have flere forretningssteder på samme stats område

f) krav om et minimumsantal af ansatte

g) minimums- og/eller maksimumspriser, som tjenesteyderen skal overholde

h) krav om, at tjenesteyderen sammen med sin egen tjenesteydelse skal udføre bestemte andre tjenesteydelser.

Foto: Wiktor Dabkowski.