(Helseminister Jan Christian Vestre under Arbeiderpartiets landsmøte 2025. Foto: Arbeiderpartiet.)
Dette er en redaksjonell kommentar.
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) vil bruke økonomiske insentiver for å få fastlegene til å unngå sykmeldinger. Det er et risikabelt eksperiment som kan sende regningen rett videre til uføretrygden.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) smilte bredt da staten og Legeforeningen nylig ble enige om det nye takstoppgjøret for fastlegene. Men bak de politiske talepunktene skjuler det seg et dramatisk linjeskift i norsk helsepolitikk.
For første gang innføres det eksplisitte, økonomiske insentiver for å styre legers sykmeldingspraksis. «Vi endrer takstsystemet slik at fastlegene blir honorert for å bruke tid på å jobbe med pasienter der sykmelding kan unngås,» uttalte Vestre.
Kort sagt: Leger skal nå belønnes økonomisk for å holde pasienter unna sykmelding, kombinert med et strengt «følg-eller-forklar»-prinsipp der legene tvinges til å skriftlig forsvare hvorfor en pasient trenger 100 prosent ro fremfor gradert arbeid.
Dette er en farlig vei å gå. Ved å gjøre fastlegen til en økonomisk motivert portvokter for statskassen, risikerer regjeringen å undergrave selve fundamentet i norsk helsevesen: Den bunnsolide tilliten mellom lege og pasient.
Forskning advarer mot å koble legers personlige økonomi mot medisinske beslutninger
Helseøkonomisk og trygdemedisinsk forskning har i årevis advart mot å koble legers personlige økonomi opp mot komplekse, sosio-medisinske beslutninger som sykmelding. Internasjonale studier av såkalte «Pay-for-Performance»-modeller (P4P) viser at når leger premieres for å oppnå spesifikke byråkratiske mål, oppstår det nesten alltid uønskede og farlige bivirkninger.
I land som Storbritannia har forskere påpekt at økonomiske insentiver gjør legen til en kontrollør fremfor en medisinsk advokat. Hvis en pasient med diffuse, tunge plager får en følelse av at fastlegen sier nei til sykmelding fordi legekontoret tjener på det, bryter behandlingsalliansen sammen.
De langsiktige konsekvensene av denne politikken kan bli katastrofale, særlig for de to største gruppene i sykefraværsstatistikken: Personer med muskel- og skjelettlidelser, og de med lettere psykiske plager og utbrenthet.
Utbrenthet oppstår ikke over natten, og det kureres ikke av en «jobbfokusert samtale» der man presses til å jobbe 20 prosent for å pynte på fraværsstatistikken. Når en person er klinisk utbrent, er nervesystemet i knestående. Det å tvinge disse pasientene til å opprettholde tilknytningen til arbeidsplassen gjennom rigide krav om gradert sykmelding som «hovedregel», kan forlenge sykdomsperioden dramatisk.
Når strikken tøyes for langt fordi legen stimuleres til å unngå full sykmelding, risikerer vi at pasienter som kunne vært friske etter tre måneder med total hvile, i stedet utvikler dype, kroniske depresjoner eller kroniske smertetilstander.
Fra syk til ufør: Den virkelige uførefellen i Norge starter nettopp her. Hvis pasienten aldri får den nødvendige restitusjonen i startfasen, øker risikoen for langvarige, avbrutte forsøk på å stå i jobb, som til slutt ender med et totalt sammenbrudd. Veien fra langvarig, feilslått gradert sykmelding til arbeidsavklaringspenger (AAP) og permanent uføretrygd er skremmende kort.
Sykefraværet i Norge er høyt, spesielt i helse- og sosialsektoren der fraværet ligger på hele 9 prosent. Men dette fraværet skyldes ikke at fastlegene er for snille, eller at det har blitt «for enkelt å få en sykmelding», slik Vestre og arbeidsminister Kjersti Stenseng har hevdet. Det skyldes strukturelle problemer i det norske arbeidslivet: Lav bemanning, høyt arbeidspress og manglende reell mulighet for tilrettelegging på arbeidsplassen.
Når Vestre velger å bruke fastlegenes takstsystem som verktøy, skyver han ansvaret over på feil ledd. Hvis en sykepleier er utbrent fordi det mangler folk på vakt, hjelper det lite at fastlegen får en ekstra hundrelapp for å ta en samtale om hvordan sykepleieren kan jobbe 20 prosent. Resultatet blir bare at pasienten presses tilbake til et arbeidsmiljø som gjør dem syke.
Arbeiderpartiet har alltid profilert seg som partiet for de svake, og de garanterer fortsatt for den fulle sykelønna. Men hva hjelper det med full sykelønn hvis veien frem til den nødvendige sykmeldingen blir en byråkratisk og økonomisk hinderløype der pasienten må kjempe mot sin egen lege?
Vestres nye insentivordning er et kortsiktig forsøk på å pynte på statens budsjetter for 2026. Prisen for dette eksperimentet risikerer vi å måtte betale i årene fremover – i form av flere utbrente arbeidstakere, ødelagte relasjoner på legekontoret og en eksplosjon i uføretrygden.
Les også: Vestres nyeste utspill er en ekspressbillett til uføretrygd for tusenvis av nordmenn