Den store planen for tryggere veier: Slik skal 200 tiltak redde liv

(Foto: Øyvind Nondal.)

Norge har lenge vært i verdenstoppen når det gjelder trafikksikkerhet, men de siste årene har utviklingen gått i feil retning. Nå tar myndighetene grep med en massiv plan som inneholder nesten 200 konkrete tiltak. Målet er krystallklart: Ingen skal dø eller bli hardt skadet i trafikken.

Hver eneste ulykke med dødelig utgang er en tragedie som rammer familier, venner og lokalsamfunn. Etter en periode med historisk lave ulykkestall, opplevde Norge en dyster økning i antall drepte i 2022 og 2023.

Dette har skapt bekymring hos både politikere og fageksperter. Som et svar på denne utfordringen har Statens vegvesen, Politiet, Helsedirektoratet, Trygg Trafikk og fylkeskommunene lagt fram «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2024–2027».

Vil styrke innsatsen der risikoen er størst

Trafikkbildet er i stadig endring. Vi har fått flere elbiler, tyngre kjøretøy, flere syklister og nye fremkomstmidler som el-sparkesykler. Samtidig ser vi at uoppmerksomhet bak rattet og kjøring i ruspåvirket tilstand fortsatt er store utfordringer.

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland er tydelig på at situasjonen krever handling:

«Vi har lagt bak oss to år med høye ulykkestall. Skal vi klare å nærme oss målene våre, må vi forsterke innsatsen og jobbe sammen på tvers av mange sektorer. Det er summen av alle tiltakene som vil utgjøre den store forskjellen.»

Planen er delt inn i flere innsatsområder som til sammen skal dekke alle sider ved trafikksikkerheten. Her er de viktigste punktene forklart på en enkel måte:

1. Tryggere veier og fysiske tiltak

Det mest effektive tiltaket mot de mest alvorlige ulykkene – møteulykker og utforkjøringer – er fysiske skiller.

• Midtrekkverk: Dette er autovern som skiller kjøreretningene. Det hindrer at en bil kommer over i motgående kjørefelt. Planen legger opp til at flere mil med vei skal få slike rekkverk.
• Rumlefelt: Dette er de rillene i asfalten som lager lyd og vibrasjoner hvis du kommer nær kanten eller midten av veien. Dette fungerer som en «vekkerklapp» for førere som er i ferd med å sovne eller er uoppmerksomme.
• Utbedring av sideterreng: Mange liv kan reddes ved å fjerne fjellknauser eller trær som står for nær veien, slik at en utforkjøring ikke nødvendigvis blir dødelig.

2. Fart og kontroll

Høy fart er en medvirkende årsak i svært mange dødsulykker. Selv en liten fartsøkning øker risikoen for skader enormt.

• Flere kontroller: Politiet skal være mer synlige på veiene med både fartskontroller og rus-tester.
• Strekning-ATK: Dette er fotobokser som måler gjennomsnittsfarten over en lengre strekning. Dette har vist seg å være svært effektivt for å holde farten nede over tid.
• Vurdering av fartsgrenser: På veier med mange ulykker vil man vurdere å sette ned fartsgrensen for å øke sikkerheten.

3. Beskyttelse av de mest sårbare

Gående, syklister og de som kjører motorsykkel (MC) har ingen karosseri som beskytter dem ved et sammenstøt.

• Sikre skoleveier: Det skal investeres mer i gang- og sykkelveier, spesielt der barn ferdes.
• MC-sikkerhet: Motorsyklister er overrepresentert i ulykkestallene. Planen inneholder tiltak som bedre rekkverk (med underskinne) og holdningskampanjer rettet mot MC-førere.

4. Teknologi og fremtidens biler

Moderne biler er fulle av sikkerhetsutstyr, men myndighetene ønsker at teknologien skal brukes enda mer aktivt.

• Fartssperrer og varsling: Nyere biler kan varsle føreren hvis man kjører over fartsgrensen.
• Alkolås: Det jobbes for at flere yrkeskjøretøy skal ha installert alkolås, slik at bilen ikke starter hvis føreren er påvirket av alkohol.

Samarbeid er nøkkelen

En viktig del av denne planen er at ingen kan løse trafikkfaren alene. Det kreves et tett samarbeid mellom mange ulike aktører. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård legger stor vekt på det felles ansvaret:

«Denne planen viser vei for hvordan vi skal jobbe målrettet for å få ned tallet på drepte og hardt skadde i trafikken. Hver ulykke er en tragedie for de som rammes, og vi må bruke alle verktøyene vi har i verktøykassa.»

Politiet spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet. Utrykningspolitiet (UP) skal ikke bare fange «syndere», men også fungere forebyggende ved å være til stede der ulykkene skjer.

Norge jobber etter «Nullvisjonen». Det er en filosofi om at det er menneskelig å gjøre feil, men at transportsystemet må være utformet slik at disse feilene ikke fører til død eller livsvarige skader.

Noen vil kanskje si at null drepte er et uoppnåelig mål, men for myndighetene er det det eneste moralsk riktige målet å ha. Vegdirektør Hovland minner oss på vårt personlige ansvar:

«Alle har et ansvar for trafikksikkerheten – både vi som bygger veiene, politiet som kontrollerer dem, og alle som ferdes i trafikken. Din oppmerksomhet og dine valg bak rattet betyr alt.»

Hva kan du gjøre selv?

Selv om staten bruker milliarder på bedre veier og kontroller, hviler det endelige ansvaret på oss som bruker veien. De enkleste tiltakene er ofte de viktigste:

1. Hold farten: Følg fartsgrensene og tilpass farten etter forholdene.
2. Vær oppmerksom: Legg bort mobilen. Noen sekunder med blikket på skjermen kan være forskjellen på liv og død.
3. Kjør rusfritt: Aldri sett deg bak rattet hvis du har drukket alkohol eller tatt andre rusmidler.
4. Bruk sikkerhetsutstyr: Bilbelte, hjelm og refleks redder liv hver eneste dag.

Den nye tiltaksplanen for 2024–2027 er et omfattende dokument som tar sikte på å snu den negative trenden vi har sett de siste årene. Med nesten 200 tiltak fordelt på veiutbygging, kontroller, teknologi og holdningsskapende arbeid, håper myndighetene at vi igjen skal se en betydelig nedgang i antall alvorlige trafikkulykker i Norge.

Som samferdselsministeren sier det: «Vi har ingen å miste.» Ved at alle bidrar – både myndighetene gjennom denne planen og vi som privatpersoner gjennom vår adferd – kan vi gjøre de norske veiene trygge for alle.