Statens vegvesen åpner for å senke fartsgrensen til 70 km/t utenfor tettbygd strøk for å få ned antallet trafikkdrepte. – Å senke farten for alle er helt feil virkemiddel for å nå målet, sier Stig Skjøstad, administrerende direktør i NAF.
Farten kan bli senket fra dagens 80 km/t til 70 km/t utenfor tettbygd strøk, som ett av tiltakene i ny Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg. Planen har nettopp vært på høring.
– Dette er vi i NAF sterkt kritisk til, sier Skjøstad. – Det er flere andre virkemidler som er mer treffsikre for å få ned dødsulykkene.
Lavere fartsgrense er foreslått som et tiltak for å oppnå at flere skal overholde fartsgrensen. Trafikksikkerhetsplanen er et verktøy for å nå nullvisjonen, at ingen skal omkomme eller bli hardt skadet i trafikken innen år 2030.
– Det er sammensatte grunner til at ulykker skjer, og en betydelig andel av dødsulykkene er forårsaket av fart langt høyere enn fartsgrensen. Derfor frykter vi at generelt lavere fartsgrense ikke vil være effektivt for å få ned risiko-adferd, samtidig som det påvirker fremkommeligheten for alle som kjører lovlydig, sier Skjøstad.
Tredobling av kontroller
Både i ulykker med unge sjåfører og i dødsulykker generelt er råkjøring, manglende bilbelte og rus faktorer som går igjen. Uoppmerksomhet er også ofte en medvirkende årsak. I sine innspill til trafikksikkerhetsplanen påpeker NAF også at en stor andel av dødsulykkene skjer på grunn av at folk bryter trafikkreglene. Også ulykker der unge sjåfører er involvert, er i stor grad ulykker som skyldes ekstrem fart og risikofylt adferd.
I politiets egen trafikksikkerhetsrapport fra 2025 slår de fast at hvis antall kontroller blir tredoblet fra dagens nivå, kan antall trafikkdrepte eller hardt skadde reduseres med 113 personer.
– Flere kontroller vil gi mye mer målrettede resultater for å få bukt med råkjøring og risiko-adferd. Vi stiller oss helhjertet bak nullvisjonen, og mener den må nås med virkningsfulle tiltak. Norge har verdens tryggeste sjåfører og lavest ulykkestallene i Europa gjennom mange år. Derfor må tiltakene som settes inn for å få ulykkene enda mer ned være forholdsmessige, sier Skjøstad.
Åpner for mer automatisk fartsmåling
I tillegg til flere politikontroller mener NAF et treffsikkert tiltak vil være at flere strekninger får automatisk trafikkontroll, såkalt streknings-ATK.
– Dette er spesielt aktuelt på strekninger som er ulykkesbelastede. Disse har allerede ofte 70-grense, og mer automatisk trafikkontroll kan være et effektivt middel for å øke trafikksikkerheten på disse veiene, påpeker Skjøstad.
Folk flest holder fartsgrensen
Skjøstad viser til at de fleste i dag overholder fartsgrensene, og at en generelt lavere fartsgrense på norske veier kan få negative konsekvenser både for fremkommeligheten og for folks respekt for fartsgrensene.
– Vi mener mål og tiltak må stå i sammenheng. Målet om færre drepte må nås med tiltak som får ned risiko-adferd, og ikke brede forbud som treffer alle de som allerede i dag kjører lovlydig, sier Skjøstad.
Funn fra faktasjekk
Faktasjekken til Grafen viser at det er et solid vitenskapelig grunnlag for at lavere fart redder liv. Transportøkonomisk institutt (TØI) og Statens vegvesen peker på at en reduksjon fra 80 til 70 km/t kan redusere antall drepte med om lag 14 %. Dette henger sammen med de fysiske kreftene i en kollisjon; 70 km/t regnes ofte som den øvre grensen for hva en menneskekropp i en moderne bil kan overleve ved en frontkollisjon.
Selv om organisasjoner som NAF frykter at lavere fartsgrenser fører til mer frustrasjon, farlige forbikjøringer og lavere respekt for reglene, viser statistikken at den samlede sikkerhetsgevinsten veier tyngre enn disse negative følgene.
NAF har likevel et poeng i at mange dødsulykker skyldes rus eller ekstrem fart, noe som ikke nødvendigvis løses bare ved å endre et skilt for de lovlydige bilistene.
Erfaringer fra andre land: Ulike modeller
Når vi ser utover grensene, er det særlig tre land som peker seg ut med ulike tilnærminger til fart og sikkerhet:
- Sverige: Har vært en foregangsnasjon med sin «Nullvisjon». De har systematisk satt ned farten til 80 km/t på veier uten midtdeler. Evalueringer viser at dette tiltaket alene sparer mellom 14 og 17 liv hvert år.
- Frankrike: Gjennomførte en omstridt reduksjon fra 90 til 80 km/t på landeveiene i 2018. Til tross for store protester, viste de offisielle tallene at over 200 liv ble reddet det første året.
- Danmark: Har valgt en noe annen vei på utvalgte strekninger. Ved å øke farten fra 80 til 90 km/t på de aller beste landeveiene, har de opplevd at farten mellom bilene blir likere (homogen fart). Dette kan redusere antall farlige forbikjøringer, men krever god veistandard.
| Land | Tiltak | Hovedresultat |
| Sverige | Ned fra 90 til 80 km/t | 14–17 færre drepte per år. |
| Frankrike | Ned fra 90 til 80 km/t | Over 200 liv reddet på ett år. |
| Danmark | Økning til 90 km/t (utvalgte veier) | Jevnere fart og færre farlige situasjoner. |
Selv om trafikksikkerhet er det overordnede målet, er det flere tungtveiende argumenter for at 80 km/t bør forbli standarden på norske landeveier fremfor en generell senkning til 70 km/t.
For det første er fremkommelighet avgjørende for både næringsliv og privatpersoner i et land med store avstander; en reduksjon på 10 km/t kan utgjøre betydelig ekstra reisetid over et helt år.
For det andre handler trafikksikkerhet om forutsigbarhet og respekt; når fartsgrensen samsvarer med veiens utforming, øker sannsynligheten for at bilistene overholder reglene. En grense som oppleves som unødvendig lav, kan i verste fall føre til farlige forbikjøringer og frustrasjon i trafikken.
Til slutt bør fokus ligge på å straffe risikoatferd fremfor å begrense den lovlydige majoriteten. Ved å prioritere bedre veistandard, midtdelere og målrettede kontroller mot ruspåvirket kjøring og ekstremfart, kan man redde flere liv uten at det går på bekostning av effektiviteten i det norske veinettet.