En mann i Nordfjord ble stanset med vinglete kjøring og 1,01 i promille. Selv mener han at sykepleiernes bruk av desinfeksjonssprit ga ham kunstig høy promille.
Mannen forklarte i retten at han hadde drukket både øl og brennevin lørdag kveld. Inntaket skal ha blitt avsluttet senest klokken 02:00 søndag morgen. Da han satte seg bak rattet senere søndag, var han overbevist om at promillen var nede i 0,4 – godt under den juridiske grensen for førerkortbeslag.
Politiet var imidlertid av en annen oppfatning da de stanset ham etter kun få minutters kjøring. Mannen hadde da delvis krysset den gule midtlinjen, noe som fikk patruljen til å reagere. Et alkometer på stedet viste 0,84, men blodprøven som ble tatt senere, viste en promille på over 1,0.
Skyldte på sykepleierne
I retten rettet tiltalte skytset mot hvordan blodprøvene ble tatt på legevakten. Han forklarte at sykepleierne sleit med å finne årer, og at flere prøveglass måtte kastes. Han hevdet også at:
- Det ble brukt desinfeksjonssprit som forurenset blodet.
- Det ble kun tatt to glass, mens han mente det skulle vært tre.
- Hans egne beregninger tilsa en langt lavere promille.
Slik kan sprit (teoretisk) påvirke målingen
Spørsmålet om desinfeksjonssprit kan gi feil utslag er en gjenganger i norske rettssaler. Rent teknisk er det mulig dersom rutinene svikter totalt.
Hvis en sykepleier bruker en renseserviett med etanol (vanlig sprit) og stikker kanylen gjennom huden mens den ennå er våt, kan en mikroskopisk mengde sprit bli med inn i prøveglasset. Siden desinfeksjonssprit er nesten 1000 ganger mer konsentrert enn alkoholnivået i blodet, skal det bare en ørliten dråpe til for å gjøre et stort utslag.
Sakkyndig: – Ingen feil ved prøven
Retten valgte imidlertid å se bort fra mannens forklaring. En sakkyndig som ble hentet inn for å vurdere protestene, konkluderte med at prøvene var fullt ut pålitelige.
Det er flere grunner til at slike innsigelser sjelden fører frem:
- Alkoholfri rens: Ved promilleprøver brukes standardmessig alkoholfrie rensemidler (f.eks. klorheksidin).
- Dobbeltsjekk: Det tas alltid to glass. Dersom ett av glassene blir forurenset av sprit på huden, vil de to glassene vise helt ulike verdier, og prøven vil bli forkastet av laboratoriet.
- Analyseteknikk: Moderne laboratorier bruker gasskromatografi, som er en ekstremt presis metode for å skille ulike stoffer i blodet.
Endte med høyere promille
Selv om mannens alkometer-test viste 0,84, ble han dømt for en promille på 1,01. Dette skyldes at den sakkyndige foretar en “tilbakeregning” basert på kroppens forbrenning for å finne ut hva promillen var i det øyeblikket han faktisk kjørte bilen.
Retten la også vekt på at mannens kjørestil samsvarte med en person som er betydelig påvirket av alkohol.
Slik beregner de promillen bakover i tid
Når en sjåfør blir stoppet, tar det ofte én til to timer før den endelige blodprøven blir tatt på legevakten. I mellomtiden forbrenner kroppen alkohol, noe som betyr at promillen ved prøvetakingen som regel er lavere enn den var bak rattet. For å finne den juridisk korrekte verdien, bruker sakkyndige en metode som kalles tilbakeregning.
Metoden baserer seg på tre hovedfaktorer:
- Forbrenningstakt: Man legger vanligvis til grunn en gjennomsnittlig forbrenning på 0,15 promille per time.
- Tidspunkt for siste inntak: Det er avgjørende å vite når sjåføren drakk sin siste enhet. Dersom alkoholen fortsatt er i ferd med å tas opp i blodet (absorpsjonsfasen), kan beregningen bli mer komplisert.
- Sikkerhetsmargin: For at ingen skal bli dømt for mer enn de garantert hadde, trekkes det alltid fra en fast sikkerhetsmargin (standardfradrag) for å ta høyde for individuelle forskjeller i metabolismen.
I saken fra Nordfjord ble mannens promille målt til 0,84 på stedet, men den sakkyndige konkluderte med at den var minst 1,01 under selve kjøringen. Dette betyr at mannen var i den såkalte “eliminasjonsfasen” – altså at kroppen var i full sving med å bryte ned alkoholen. Ved å legge til de timene som gikk fra kjøringen startet til nåla ble satt i armen, kom ekspertene fram til det høyere tallet som han til slutt ble dømt for.