Den 5,06 milliarder kroner dyre Stad skipstunnelen er historisk sett Norges mest omdiskuterte samferdselsprosjekt. En fersk analyse bekrefter det økonomer lenge har fryktet: Prosjektet er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt, med et marginalt nytte-kostnadsforhold som indikerer massivt sløseri.
Samtidig hviler tunnelens forsvar på tunge strategiske hensyn: den skal redde Kyst-Norge fra systemkollaps og sikre fremtidig eksport av sjømat.
Spørsmålet er ikke lenger om tunnelen lønner seg, men om den representerer en nødvendig politisk betalt forsikringspremie for nasjonal logistikk og kystens verdiskaping.
5 øre i nytte per krone
Den samfunnsøkonomiske analysen (CBA) for Stad skipstunnel (SST) er knusende. Ifølge Kystverkets egne tall er Netto Nytte per Budsjettkrone (NNB) beregnet til et kraftig negativt tall: –0,95.
Dette betyr at for hver krone staten investerer i tunnelen, genereres det kun 5 øre i prissatt samfunnsnytte. Prosjektets kostnadsramme, fastsatt av Stortinget, ligger på om lag 5,060 milliarder NOK i 2024-priser.
«Sett fra et rent nasjonalt effektivitetsperspektiv er prosjektet en ekstremt dårlig bruk av statlige ressurser,» heter det i analysen. «Konsekvensen er en massiv mulighetskostnad for Norge.»
I tillegg til de enorme anleggskostnadene er også langsiktige driftskostnader betydelige. Det er beregnet at hvert skip som passerer gjennom tunnelen over en 40-års periode vil påføre samfunnet en kostnad på 26.000 kroner. Selve anleggsfasen er videre belastet med en estimert negativ miljøeffekt på 306 millioner kroner knyttet til utslipp til luft.
Styrking av kystens ryggrad?
Til tross for de negative økonomiske resultatene har skiftende regjeringer historisk sett valgt å se bort fra de rene CBA-kalkulasjonene. Årsaken ligger i de ikke-prissatte virkningene som er avgjørende for Norges økonomiske ryggrad.
Stadhavet er identifisert som den mest værutsatte og farligste sjøstrekningen langs norskekysten. Målet med tunnelen er å sikre trygg og effektiv seilas , men den viktigste produktivitetsgevinsten er knyttet til systemisk robusthet for næringslivet.
«Store deler av verdiene dette landet skaper skjer på kysten,» heter det i innspill fra næringslivet, som peker på at fiskerinæringen er en av Norges fremste fremtidsnæringer. Tunnelen skal eliminere risikoen for at varetransporter som tilsvarer «mange hundre trailerlass stopper opp i dagevis» ved storm, en systemisk risiko som påfører eksportnæringene enorme tap.
Ved å sikre bedre regularitet, styrkes sjøtransporten og bidrar til godsoverføring fra vei til sjø, noe som gir indirekte samfunnsøkonomiske besparelser i form av redusert veislitasje og ny veibygging.
Regional motor og reiselivsikon
På regionalt nivå argumenteres det for at Stad skipstunnel er en motor for produktivitetsvekst gjennom regionforstørring. Ved å binde Vestlandskysten sammen, kan tunnelen integrere arbeidsmarkedene sør og nord for Stad, og sikre bedre tilpasning mellom bedriftenes behov for spesialisert arbeidskraft og arbeidstakernes kvalifikasjoner.
Dette er en anerkjent kilde til økt regional produktivitet.
I tillegg har tunnelen et uutnyttet potensial som reiselivsikon. Som verdens første skipstunnel vil den være en unik attraksjon i verdenssammenheng, og kan bidra til å tiltrekke seg nye utenlandske turister.
Politisk stoppordre skaper usikkerhet
Etter at Stortinget ga klarsignal i 2021 med et kostnadstak på 5,060 milliarder kroner, har Kystverket jobbet med å få prosjektet ut på anbud. Myndighetene har foreslått å bruke 130 millioner kroner i 2024 til forberedende arbeid. Fire internasjonale entreprenørgrupper er prekvalifisert til å levere inn bud.
Imidlertid ble det nylig annonsert at Regjeringen foreslår å stanse videre arbeid med Stad skipstunnel, i påvente av budsjettet for 2026.
Dette skaper alvorlig politisk usikkerhet. Kystverket har tidligere uttalt at det er avgjørende å få prosjektet ut på anbud for å se om det er mulig å realisere det innenfor rammen, og at dette ville gi «viktig føreseielegheit for utvikling av viktige havnæringar i regionen».
Forslaget om stans sender nå «svært negative signal til innbyggarane» og undergraver tilliten til statens langsiktige infrastrukturplanlegging.
Et forsikringsspørsmål
Stad skipstunnel er altså ikke et lønnsomt prosjekt, men snarere en strategisk, politisk subsidiert investering i Norges nasjonale maritime infrastruktur. Prosjektet kan kun forsvares dersom to vilkår oppfylles:
- Kostnadstaket på 5,060 milliarder NOK må overholdes. Hvis anbudene overstiger dette, forsterkes kritikken om sløseri.
- De strategiske effektene knyttet til logistikkstabilisering, regional vekst og godsoverføring må faktisk realiseres gjennom aktiv politikk.
Den pågående politiske spenningen viser at kampen om hullet i fjellet ikke er over – den handler nå om hvorvidt Norge har råd til å kutte en strategisk forsikring som skal sikre kystens fremtidige eksportinntekter.