Statsforvalteren har i praksis stengt døren for e-postvedlegg, med henvisning til sikkerhet. Samtidig melder borgere om et digitalt kaos av skjemaer som ikke fungerer. Resultatet er at vanlige folk må finne frem penn og konvolutt, en praksis kritikere mener truer rettssikkerheten på det groveste.
En ny digital virkelighet skaper frustrasjon for borgere som skal i kontakt med Statsforvalteren, landets viktigste klage- og tilsynsorgan.
Der man tidligere kunne sende en klage eller ettersende dokumentasjon som et PDF-vedlegg på e-post, møtes man nå med en digital kald skulder. Av hensyn til personvern (GDPR) og datasikkerhet, anses ikke vanlig e-post som en sikker kanal. Statsforvalteren kan ikke lenger motta informasjon på denne måten.
I stedet henvises borgerne til et omfattende system av digitale skjemaer via ID-porten eller sikre meldingsbokser. Men det er her problemene tårner seg opp for mange.
Et hav av feilmeldinger
Borgere melder om en frustrerende jakt i det som beskrives som et «hav av digitale skjemaer», hvor det er vanskelig å finne riktig inngang for sin spesifikke sak.
Problemene forsterkes av tekniske feil. Flere brukere rapporterer at skjemaer krasjer underveis, at vedlegg ikke lar seg laste opp, eller at man får uforståelige feilmeldinger ved innsending.
Dette bekreftes delvis av Statsforvalterens egne nettsider, som har egne veiledere for «tekniske problemer med skjema», noe som indikerer at etaten er klar over at systemene ikke er feilfrie.
Når de digitale veiene stenges – enten av sikkerhetsprinsipper eller av teknisk svikt – står borgeren igjen med kun ett reelt alternativ: fysisk post.
Trussel mot rettssikkerheten
Denne tvungne returen til papir og konvolutt er ikke bare et irritasjonsmoment; kritikere mener det er en direkte trussel mot rettssikkerheten.
Statsforvalteren er en avgjørende instans for borgernes rettigheter, og behandler alt fra klager på kommunale vedtak, barnevernssaker, helse, byggesaker og vergemål. I mange av disse sakene løper det korte klagefrister, ofte på bare tre uker.
Sivilombudet har tidligere understreket at digitaliseringen av forvaltningen må ivareta borgernes rettigheter og være brukervennlige. Når systemene svikter, skapes det et digitalt klasseskille.
– Vi kan ikke ha en forvaltning der kun de som har tid til å stå i kø på postkontoret får sine rettigheter ivaretatt. Her risikerer man at sakene til de mest sårbare havner i en digital grøft, sier en kilde til Grafen.
Statsforvalteren skyver ansvaret over på borgeren
Kritikken mot Statsforvalteren er todelt:
- Mangel på robuste løsninger: Selv om intensjonen om sikkerhet er god, er det uakseptabelt å rulle ut digitale løsninger som åpenbart ikke fungerer for en stor andel av brukerne. Ansvaret for sikker og tilgjengelig kommunikasjon ligger hos staten, ikke hos borgeren.
- Passivitet: Ved å stenge e-posten uten å ha et feilfritt og intuitivt alternativ klart, skyver Statsforvalteren i praksis borgerne vekk. Det blir vanskeligere å klage, vanskeligere å varsle, og vanskeligere å nå frem.
Resultatet er at Statsforvalteren, som skal være borgernes vaktbikkje mot byråkratiet, selv har blitt en byråkratisk festning der den digitale vindebroen som oftest er oppe. Borgerne står igjen på utsiden, med en forespørsel som kanskje aldri når frem.
Det har foreløpig ikke lyktes å få en kommentar fra Statsforvalterens fellestjenester (STAF), som drifter de tekniske løsningene.
Baard Amundsen i Advokatforeningen sier i kommentar til Grafen at det er svært viktig at det offentlige legger til rette for enkel og god kommunikasjon med borgerne, og eventuelt selvsagt også med advokater som bistår med å ivareta borgernes rettigheter.