Dette er en redaksjonell kommentar.
Å la skattebetalerne dekke regningen uten at noen i Økokrim stilles til ansvar, er et hån mot den enkelte borger og undergraving av rettstatsprinsippet, skriver redaktør.
I en usedvanlig skarp dom fra Borgarting lagmannsrett står det nå klart at Økokrims jakt på en norsk fondsforvalter var bygget på luft. Retten slår fast at etaten begikk både faktiske og rettslige feil da de reiste tiltale for markedsmanipulasjon.
Resultatet? En mann mistet karriere og omdømme. Og nå står skattebetalerne overfor en erstatningsregning på over 150 millioner kroner.
Les også: Norsk fondsforvalter får betydelig erstatning for uberettiget straffeforfølgning
Dette er mer enn en enkeltfeil
At Økokrim tar feil, kan skje. Men at de etter en full frifinnelse i tre rettsinstanser fortsatt nektet å innrømme feil, og i stedet forsøkte å skylde på den uskyldige fondsforvalteren viser stor mangel på profesjonalitet.
Når staten i erstatningssaken trakk frem de samme feilaktige argumentene som i straffesaken, tyder det på et styre som har forlatt den faktabaserte etterforskningen til fordel for en ideologisk jakt på resultater.
Det er nå to avgjørende spørsmål som må besvares:
1. Hvordan skal de ansvarlige i Økokrim holdes ansvarlig?
En erstatning på over 150 millioner kroner er historisk stor. Men hvis denne summen bare trekkes fra statskassen, vil de ansvarlige saksbehandlerne og lederne i Økokrim ikke merke noen ting. Det må gjennomføres en intern gransking som identifiserer hvem som tok de feilaktige beslutningene, og de må møte konkrete administrative konsekvenser.
2. Hvordan unngår vi at dette skjer igjen?
En etat som ikke lærer av sine feil, er en fare for rettssikkerheten. Denne saken avdekker alvorlige hull i Økokrims kompetanse på verdipapirrett. Den eneste måten å sikre forbedring på, er å ramme etatens eget budsjett. Erstatningen må trekkes fra Økokrims bevilgning, slik at de opplever en reell økonomisk konsekvens av sine feilgrep.