Hele 75 000 selskaper og andre rapporteringspliktige som ikke har innrapportert hvem som er reell eier av foretaket, risikerer tvangsmulkt som potensielt utgjør drøyt 4600 kroner for én ukes forsinkelse.
– Forsømmer alle virksomhetene seg, vil dette på én uke innebære samlet tvangsmulkt på 344,9 millioner kroner bare på den uken, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge.
Mange har fortsatt ikke rapportert inn reelle rettighetshavere til nytt register. Fristen var 31. juli. Nå er absolutt siste frist, hvis ikke blir det tvangsmulkt i form av dagbøter.
– Det nye registeret, register over reelle rettighetshavere, ble opprettet i fjor høst for å motvirke hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet. Formålet med registeret er å gi oversikt over hvem som egentlig eier hva av virksomheter i Norge, forteller Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge.
Økonomisk kriminalitet
Formålet med registeret over reelle rettighetshavere er å gi oversikt over opplysninger om eierforhold og kontroll over virksomheter som driver aktivitet i Norge.
- – Ved å identifisere de reelle rettighetshaverne i en virksomhet, vil offentlige myndigheter, rapporteringspliktige og andre aktører som har tilgang til registeret, blant annet pressen, få informasjon om hvem som egentlig står bak virksomheten. Vi forventer at dette vil være et verdifullt bidrag i kampen mot økonomisk kriminalitet, sier Rune Aale-Hansen adm. direktør i Regnskap Norge:
- – Grunnen til å rette oppmerksomhet om dette nå, er at fristen for å innrapportere var: 31. juli. Fortsatt er det imidlertid hele 75 000 selskaper og andre rapporteringspliktige som ikke har innrapportert hvem som er reell eier av foretaket. Dersom dette ikke skjer umiddelbart påløper tvangsmulkt som potensielt utgjør drøyt 4600 kroner for én ukes forsinkelse.
Varsel før gebyr ilegges
- – Det er ikke mulig å søke om utsettelse med å registrere nødvendige opplysninger. Varsel har allerede vært sendt via Altinn. Nå går det altså ut en ny melding i dag med påminnelse om manglende registrering og forklaring på hva som skjer dersom registrering ikke gjennomføres, forteller Regnskap Norge-sjefen og fortsetter:
- –Dersom virksomheter ikke har aktivitet og burde vært slettet, må slettingen gjennomføres i Enhetsregisteret/Foretaksregisteret for at registreringsplikten skal opphøre. Det er ikke tilstrekkelig at virksomheten bare er meldt oppløst. For å unngå tvangsmulkt anbefaler Brønnøysundregistrene å sende inn skjemaet først, for deretter starte prosessen med sletting. Innrapporteringsplikten gjelder selv om foretaket ikke har aktivitet eller reelle rettighetshavere. Dersom noen er usikker på om selskapet har innrapportert rettighetshavere, kan man sjekke dette i Altinn. Der kan man også sjekke om en selv er innrapportert som reell rettighetshaver, avslutter Aale-Hansen.
Fakta
Informasjon om pliktene ligger på brreg.no/reelle-rettighetshavere
En reell rettighetshaver er en norsk eller utenlandsk person som oppfyller et eller flere av kriteriene:
- eier mer enn 25 % av virksomheten
- kontrollerer mer enn 25 % av stemmerettighetene i virksomheten
- har rettighet til å utpeke eller avsette over halvparten av styremedlemmene i virksomheten
- innflytelse/kontroll på annen måte
Personen er reell rettighetshaver på direkte grunnlag, indirekte grunnlag eller gjennom enighet/avtale.
Tvangsmulkt ilegges registreringspliktig etter følgende satser:
| a. | Et halvt rettsgebyr per dag de første åtte uker. |
| b. | Ett rettsgebyr per dag de neste ti uker. |
| c. | Ett og et halvt rettsgebyr per dag påfølgende uker. |
Tvangsmulkt ilegges per dag, og kreves inn etter henholdsvis åtte uker, atten uker, og deretter hver tiende påfølgende uke.
Rettsgebyret (R) er for tiden 1 314 kroner.