Mens sjømakt og luftmakt ofte står i fokus i norsk forsvarstankegang, trekker en økende trusselbildning frem behovet for en robust landmakt – særlig for å sikre det strategisk avgjørende Vestlandet. Men hva er egentlig landmakt, og hvordan kan den brukes forsvare vår mest sårbare kystregion?
Hovedlærer ved krigsskolen, Palle Ydstebø, sier i kommentar til Grafen at norske havner, jernbaner og veier vil bli viktige for mottak og transport av allierte forsterkninger og forsyninger til Sverige og Finland.
– Det er dette som må forsvares mot alt fra missil- og droneangrep til sabotasje og cyberangrep.
– I tillegg vil norsk olje- og gassinfrastruktur være viktig for energiforsyningen til industrielle stormakter som Tyskland, og derfor viktige mål for russiske angrep for å svekke Europas kampkraft. Det er disse tingene NATO nok vil vektlegge.
Ydstebø sier likevel at større angrep med landstyrker over land, sjøen eller gjennom lufta er i første omgang lite sannsynlig. Heller ikke tradisjonell okkupasjon.
Les også: Norsk luftvern: Et skjold i utvikling – slik fungerer det
Hva er landmakt og hvordan brukes den?
Landmakt handler om styrker som opererer på landjorden – infanteri, panserstyrker, artilleri, ingeniørtropper og luftvern. Landstyrker opererer hovudsakelig mot landjorden, men også mot luft- og sjømål. Det er ikke bare om mengden soldater eller utstyr, men om evnen til å:
- Kontrollere terreng og nøkkelinfrastruktur (veier, tunneler, broer, energianlegg).
- Nekt fienden fritt spillerom gjennom mobilitet, ildkraft og lokal kunnskap.
- Samvirke med sjø- og luftstyrker i en fellesoperasjon for helhetlig forsvar.
I Vestlandets sammenheng betyr dette: Å utnytte det krevende terrenget som en styrke, ikke en svakhet.
Trusselmønsteret mot Vestlandet
Vestlandet er nasjonal sikkerhetsprioritet:
- Olje- og gassinfrastruktur (Stord, Mongstad, Kollsnes).
- Kritiske havner (Bergen, Haugesund, Ålesund) for NATO-styrker.
- Begrensede transportkorridorer (E39, jernbaner) sårbare for sabotasje.
En potensiell fiende vil trolig søke å isolere eller okkupere nøkkelområder for å true Norge og NATOs nordflanke, og hindre allierte forsterkninger og forsyninger til Sverige og Finland over norske havner, jernbaner og veier.
Landmaktstrategi for Vestlandet: Fem søyler
En effektiv landmaktstrategi må bygge på Vestlandets unike geografi:
Mobile innsatsstyrker med lokal forankring:
- Lett utstyrte, høyt mobile bataljoner (lett infanteri for vestnorsk terreng).
- Styrker trenet i fjellkrigføring, ski- og fjordoperasjoner, basert på Heimevernets kunnskap om lokale forhold.
- Evne til raskt å besette forsvarsstillinger ved nøkkelpunktene (f.eks. Hardangerbrua, Sognefjell-passet).
Asymmetrisk krigføring og sabotasje:
- Spesialstyrker (FSK) og Heimevernet må kunne gjennomføre raid, bakholdsangrep og minelegging i fiendeokkupert terreng.
- Mål: Forstyrre fiendtlige forsyningslinjer og skape usikkerhet.
Luftvern som “taket” over styrkene:
- NASAMS og mobile luftvernsystemer må beskytte egne styrker og nøkkelobjekter mot luftangrep.
- Integrering med luftforsvarets F-35 er kritisk.
Ingeniørtropper som styrkemultiplikator:
- Raske sprengningsforberedelser og minelegging av veier og tunneler for å styre fiendens fremrykning.
- Hurtig rydding av fiendtlige kommunikasjonsødeleggelser, minefelt og sperringer.
- Bygge feltfortifikasjoner i dalfører og ved fjelloverganger.
- Rask gjenoppbygging av ødelagt infrastruktur.
Sterk sivil-militær samhandling:
- Samarbeid med politiet, kystverk, og sivilt krisehåndteringsapparat for evakuering, informasjonsdeling og vern av sivil infrastruktur.
Utfordringer og veien videre
En strategi krever:
- Robust kommunikasjon som fungerer i fjord- og fjellterreng.
- Luftmobilitet (helikoptere og stormbåter) for rask omgruppering.
- Økt investering i lett utstyr, droner og presisjonsvåpen tilpasset terrenget.
- Tettere NATO-samarbeid med øvelser i vestnorsk terreng.
Landmakt på Vestlandet handler ikke om statisk forsvar, men om fleksibel, hardfør og lokal forankret motstandskraft. Ved å kombinere moderne våpenteknologi med det uberørte landskapet, kan Norge gjøre Vestlandet til en “uløselig oppgave” for enhver agressor – og sikre hjertet i vår kritiske infrastruktur og NATOs nordlige flanke.