Dette er en redaksjonell kommentar.
Den sittende regjeringen, ledet av Jonas Gahr Støre, markerer snart fire år ved makten. Mens regjeringen selv fremhever arbeidet for å takle kriser og bygge et rettferdigere samfunn, tegner det seg et annet bilde gjennom en rekke høyst omstridte avgjørelser og tydelige feilvurderinger som har satt dømmekraften på prøve.
Fra økonomisk usikkerhet til klimaspørsmål og helsevesenet, har regjeringen vært i søkelyset for kritikk.
Økonomisk uro og uforutsigbarhet
- Inflasjonshåndtering: Kritikere peker på at regjeringen var for treg og ikke tilstrekkelig målrettet i sin første håndtering av den stigende inflasjonen. Sentralbankens kraftige renteøkninger ble ikke fulgt opp av like tydelige og effektive tiltak fra regjeringens side for å dempe prisveksten for vanlige husholdninger, noe som førte til en betydelig reduksjon i kjøpekraften.
- Skattepolitikk og næringsliv: Avgjørelser om skatteøkninger, spesielt på eiendom og strøm, har blitt kritisert for å være dårlig timet og lite gjennomtenkt i en tid med økonomisk usikkerhet. Næringslivsaktører har klaget over mangel på forutsigbarhet og frykter at tiltakene hemmer vekst og investeringer.
Helsevesenet under press
- Reformen som skapte kaos: Innføringen av den omstridte helsereformen, med tvungen sammenslåing av sykehus til store regionale helseforetak, har vært en kilde til enorm frustrasjon. Kritikere hevder implementeringen var hastverksarbeid, uten tilstrekkelig forberedelse eller ressurser, noe som har ført til forvirring, økte administrative byrder, og ikke minst – lengre ventetider for pasienter.
- Fastlegekrisen fortsetter: Til tross for løfter om å løse fastlegekrisen, har situasjonen for mange forverret seg. Mangel på leger og utilfredse fastleger som slutter, peker på at regjeringens tiltak har vært utilstrekkelige eller feilslåtte.
Dårlig dømmekraft
- Forhold til store makter: Håndteringen av forholdet til land som Russland før invasjonen, og senere balansegangen mellom alliansetilhørighet (NATO) og handel med stormakter som Kina, har vært utfordrende. Noen analytikere har pekt på en viss naivitet eller mangel på klare strategier i tidlige faser.
Kommunikasjonsfeil og tillitssvik
- Manglende åpenhet: Flere saker har blitt preget av kritikk om manglende åpenhet og dårlig kommunikasjon fra regjeringens side. Dette gjelder alt fra detaljer i statsbudsjettet til konsekvensanalyser av reformer, noe som har undergravd tilliten.
- «Vi har ikke kapasitet»-mantraen: Den hyppige bruken av manglende kapasitet som forklaring på manglende handling eller treghet har blitt møtt med utålmodighet og oppfatningen om at regjeringen unndrar seg ansvar.
De siste fire årenes kontroverser og oppfattede feilvurderinger har satt preg på regjeringens omdømme. Målingenes lave støttenivå og økende misnøye i befolkningen reflekterer en utbredt følelse av at regjeringen har manglet både handlekraft og klokskap i avgjørelsene sine.
Nå er tiden inne for borgerlig regjering.